Slik brukertester du tekster fra hjemmekontoret

Hvis du lurer på om du har funnet de rette orda, er det bare én ting å gjøre: test, test, test.

Det er mange som lurer på hvordan de skal få testet om språket og teksten fungerer, og enda flere som trenger enkle metoder de kan bruke fra hjemmekontoret. Her er fem effektive metoder for å brukerteste tekstene dine fra stuebordet eller sofaen.

1. Sjekk forventninger med en mikrotest

Lesere får kjapt forventninger til hva teksten handler om, og kan bli skuffa hvis innholdet ikke svarer til forventningene. Det kan også være vanskelig å vite hva du bør prioritere høyt i en tekst, og hva du egentlig bør skrive om.

Slik går du frem:

• Gi brukeren bare tittel og ingress på en artikkel, eller bare inngangsteksten på et navigasjonselement.
• Be dem fortelle hva de forventer å lese videre, eller 2–3 spørsmål de forventer å få svar på.
• Vis dem eventuelt hele teksten og be dem tenke høyt.

Slik kan du hente inn brukerspørsmål og finne ut om inngangen på teksten din er tydelig nok.

Føler leseren seg trygg på hva teksten handler om? Skaper ordene de rette forventningene? Er det noe de ikke fikk svar på? Kom det de lette etter for seint i teksten?

Mikrotester kan du gjøre på telefonen, e-post eller som en del av et spørreskjema. Dette er en velprøvd og effektiv metode vi har brukt i mange år, takket være Laura Arlov.

2. Avslør hva som er viktigst på fem sekunder

Når tekstene er en del av en nettside, app eller annen digital tjeneste, blir det viktig å teste hvordan teksten fungerer som en del av helheten. Nielsen Norman Group har funnet ut at brukere gjerne bestemmer seg om de skal bli på nettsiden din i løpet av bare ti sekunder. Derfor er det viktig å formidle sidens funksjon og verdi for brukeren med én gang.

Metoden er pinlig enkel: Vis skissen eller løsningen din for brukeren i fem sekunder.

Still spørsmål som:

• Hva handler denne siden om?
• Hva kan du gjøre her?
• Hva husker du?

Dette forteller deg mye om hvordan strukturen på siden fungerer, og om du får frem de viktigste budskapene dine fra første sekund.

Denne testen kan du gjøre som en del av et brukerintervju over video, eller du kan gjøre en variant av testen i spørreskjema og digitale verktøy som Chalkmark.

3. Kartlegg forståelse med en assosiasjonstest

Med denne metoden har vi ofte oppdaget negative assosiasjoner til viktige begreper, og fått grep om hvilke forkunnskaper brukerne har. Vi liker også denne metoden fordi den synliggjør at språk og fagbegreper ikke oppleves nøytralt for dem som leser det. Det kommer godt med som påminnelse eller dokumentasjon i fagtunge prosjekter.

Slik går du frem:

• Si til brukerne at du kommer til å lese opp en rekke ord, og at du vil at de skal si det første de tenker på.
• Understrek at det ikke finnes et riktig svar og gi dem litt tid til å svare i begynnelsen. De fleste blir varme i trøya etter to til tre ord.
• Hvis du vil, kan du også spørre om de forbinder ordet med noe negativt eller positivt.

Dette er en enkel øvelse vi gjerne gjør som en del av et brukerintervju over video, men den kan også være en del av et spørreskjema.

4. Finn tonen med tusj!

Igjen er det ord som er nøkkelen til å forstå hvordan teksten fungerer. Når vi vil teste om tonen blir oppfattet slik vi ønsker, er det ofte vanskelig å få brukerne til å si noe mer enn “hyggelig” eller “ikke så hyggelig”. Det kan også være vanskelig å sette fingeren på hvilke ord eller formuleringer som trigger brukerne. Det hemmelige verktøyet er … tusj! (Og en enkel ordliste.)

Slik går du frem:

• Vis teksten eller skissen til brukeren i et digitalt format de kan redigere.
• Gi dem to tusjer eller markeringsfarger, og be dem markere ord de liker med en farge, og ord de ikke liker med den andre fargen.
• Etter at de er ferdige med å markere, kan du gi dem en ordliste på omtrent 25 beskrivende ord som er negative, positive og nøytrale. Be dem sette et ord ved hver markering.

Slik kan det se ut når du får brukerne til å beskrive hvordan de tolker ulike ord og formuleringer i løsningen din. Testen kan du enkelt gjøre både på papir og digitalt.

Dette forteller deg om brukerne tolker tonen i teksten på samme måte som dere ønsket, og hva som er utslagsgivende. Metoden er en hybrid mellom Microsoft Desirability Toolkit og en metode fra den fantastiske UX-skribenten Bobbie Wood.

Bruk øvelsen som en del av et brukerintervju over video, send brukerne en e-post de får skrible i, eller gi dem en skisse de kan markere i sammen med noen enkle instruksjoner.

5. Sett ordene på prøve med en navigasjonstest

Hvis du jobber med navigasjon, er det lurt å sjekke om ordene dere har valgt er intuitive for brukerne. Vi vil jo at brukerne skal finne frem til riktig sted, uten nøling eller bomturer. Da gjelder det å sette ordene på prøve.

Slik går du frem:

• Skriv ned alle menypunktene og sorter dem i nivåene de skal ligge i menyen.
• Gi brukeren et scenario og spør dem hvor de forventer å finne svar på oppgaven.
• La brukerne finne frem i hierarkiet ditt og velge menypunktene de tror leder til riktig sted.

Kommer de til riktig sted? Er det ord de forveksler? Er det mange som går en bomtur før de kommer fram?

Navigasjonstester kan du gjøre på mange måter, så lenge du har en enkel prototype av navigasjonen. Våre favoritter for å gjøre dette digitalt er verktøyene Twine og Treejack.

Treejack - Optimal Workshop

Test innholdet ditt!

Når du brukertester har du større sjanse for å lykkes på første forsøk med teksten, nettsiden eller løsningen din. Du blir tryggere på skrivinga di og får solid bevis på hva du har fått til. Brukerne dine blir også mer fornøyde når teksten faktisk gjør jobben sin.

Det er altså uendelig mange gode grunner for at du bør teste mer — selv om du sitter fast på hjemmekontoret og er milevis unna å møte brukerne dine i samme rom. 👩‍💻

Denne teksten ble først publisert (i en litt kortere form) på ntb.no. Takk til Heidi Bunæs Eklund for gode innspill i skriveprosessen!